doktorgradsløpet

Doktorgradsløpet er et begrep som brukes i Norge og andre nordiske land for å beskrive den strukturerte banen mot fullføring av en doktorgrad. Løpet omfatter planlegging, gjennomføring av forskningsprosjektet og avslutning med en disputas avhandling, samt formelle krav til veiledning, evaluering og formidling av resultater.

Strukturen varierer mellom fagfelt og institusjoner, men felles trekk er en forskningsplan, regelmessig oppfølging fra veileder eller et doktorgradsutvalg, og krav om delmål som tidsfrister og mellomfremlegg. Milepæler kan inkludere innlevering av problemstilling og forskningsdesign, presentasjon av foreløpige resultater og en sluttfremlegg eller forsvar.

Formålet med doktorgradsløpet er å sikre faglig kvalitet og effektivitet i fullføringen, samt å legge til rette for akademisk og forskerkarriere. Mange programmer kombinerer heltidsforskning med undervisnings- eller formidlingsforpliktelser, og finansieringsrammer er ofte knyttet til stillinger som støtter varighet og fremdrift.

På nasjonalt nivå overvåkes tid til grad og fullføringsgrad som indikator i forskningspolitikken, og institusjonene bruker regelmessige fremdriftsrapporter for å justere støttebehov og veiledning. Historisk oppstod begrepet som en måte å forbedre tidsrammen for doktorgrader og øke forskningsproduksjonen i Norden siden 1990-årene.