diffusjonsmotstandsverdi

Diffusjonsmotstandsverdi, ofte kalt sd-verdi, er et mål på hvor mye en bygningsmateriale eller et lag motstår vanndampsdiffusjon. Den defineres som sd = μ d, hvor μ er diffusjonsmotstands-faktoren for materialet (dimensionløst) og d er lagtykkelsen i meter. Enheten for sd er meter, og den kan beskrives som diffusjonsekvivalent luftlagtykkelse.

I praksis brukes sd-verdien til å beskrive tettheten av et flere-lag bygningskonstruksjon i forhold til vanndampdiffusjon. For en sammensatt vegg legges sd-verdiene til hver lag (inkludert eventuelle luftrom mellom lagene) for å få den totale diffusjonsmotstanden. Den totale sd påvirker hvor mye vanndamp som kan diffundere gjennom konstruksjonen under gitte klimaforhold. Jo høyere sd, desto større motstand mot diffusjon og mindre dampgjennomgang.

Viktigheten ligger i å unngå kondens og skader, og derfor brukes sd i fuktberegninger og i krav til materialvalg og konstruksjonsoppbygging i henhold til europeiske standarder og norske byggereglene.

Merk at sd-modellen er en forenklet representasjon av diffusjon, og forutsetter steady-state og konstant μ og d. Den tar ikke fullt ut hensyn til temperatur- og fuktighetsavhengighet eller sorpsjon og kapillær transport. Derfor bør sd brukes som ett av flere verktøy i fuktprofilering, i kombinasjon med Klimadata og andre transportmekanismer.