datastørrelse

Datastørrelse er et begrep som beskriver mengden digital informasjon som er lagret, behandlet eller overført av et datasystem. Den brukes for å måle størrelsen på filer, lagringsmedier, minnevolum og data som passerer over nettverk. Datastørrelse angis vanligvis i byte og større enheter, og målt i forskjellige prefikser avhengig av kontekst.

Den mest kjente inndelingen er desimale prefikser: kilobyte (KB = 1 000 B), megabyte (MB = 1 000 000 B) og gigabyte (GB = 1 000 000 000 B). I tekniske sammenhenger brukes også binære prefikser: kibibyte (KiB = 1 024 B), mebibyte (MiB = 1 048 576 B) og gibibyte (GiB = 1 073 741 824 B). Mange operativsystemer viser en blanding av disse, noe som kan skape forvirring.

Anvendelser inkluderer lagringskapasitet for harddisker og SSD-er, mengden minne i en datamaskin og mengden data som kan overføres per tidsenhet i et nettverk. Datastørrelsen påvirker kostnader, ytelse og backup-behov, og den gir grunnlag for kapasitetplanlegging og ressursallokering.

Data kan også komprimeres for å redusere lagrings- eller overføringsbehov. Lossless-komprimering bevarer innholdet nøyaktig, mens lossy-komprimering ofrer noe presisjon for høyere komprimeringsgrad. Representasjonen av data, filformater og metadata kan derfor påvirke den faktiske datastørrelsen.

I praksis måles datastørrelse i kontekst: filer og databaser oppgis i bytes, mens nylige nettverksoverføringer ofte måles i bits per sekund. Med bevissthet om prefiksenes betydning blir sammenligninger mer presise.