circumbinär

Circumbinær beskriver baner som går rundt hele et binært stjernesystem, altså omkring stjernenes barysenter i stedet for rundt bare én av stjernene. Begrepet brukes ofte om planeter som kretser rundt begge stjerner (circumbinære planeter) og om andre objekter som følger en slik bane. Dette står i kontrast til S-type baner, hvor et objekt kretser rundt én enkelt stjerne i et binært system.

Banens stabilitet påvirkes av avstanden til barysenteret, stjernenes masseforhold, og hvor elliptisk binærbanen er. Generelt finnes det et innvendig område som er ustabilt på grunn av gravitasjonelle perturbasjoner fra de to stjernene. På noe større avstand kan banene være stabile over lange tidsperioder, men eksakte grenser avhenger av binaryens separasjon og e-skap.

Dannelse av circumbinære systemer antas å skje i en circumbinær protoplanetarisk skive rundt binæren. Planeter som dannes der kan migrere til posisjoner utenfor den ustabile sonen og få langsiktige baner rundt barysenteret. Habitabilitet i slike systemer diskuteres ofte i forhold til den cirkumbinære vårt område hvor temperaturer kan tillate flytende vann, men den varierte lysstyrken fra to stjerner påvirker klimaet og sirkulasjonen.

Historisk ble første bekreftede circumbinære planet, Kepler-16b, annonsert i 2011. Etterfølgende eksempler inkluderer Kepler-34b, Kepler-35b og planetene i Kepler-47-systemet, som viser at circumbinære planeter er vanlige nok til å utvide teorier om planetdannelse i binære miljøer. Observasjonene ofte bruker transittmetoden, der variasjonene i transitperioder og lyskurver gir innsikt i baneelementer og systemets dynamikk.