cacheoppføringer

En cacheoppføring er den minste enheten i et cache-system og representerer et spor av data lagret for rask tilgang. Typisk består en oppføring av en nøkkel, som identifiserer dataen, en verdi, som er selve dataen som lagres, og tilleggsmetadat: tidsstempel for opprettelse, siste tilgang, utløpstid eller TTL (time-to-live), størrelse og eventuelle versjons- eller inkrementeringsinformasjon. Noen systemer inkluderer også en indikasjon på hvor dataen opprinnelig kommer fra (kilde) og regler for autentisering eller signering hvis datasikkerhet er viktig.

Formålet med en cacheoppføring er å gjøre påfølgende forespørsler raskere ved å unngå kostbare hentesoperasjoner fra primærdatabasen eller andre tunge systemer. Oppføringer kan være gjenstand for eviction når cacheminne blir fullt; vanlige policyer inkluderer LRU (least recently used), LFU (least frequently used), FIFO og tidsbasert TTL. Invalidation kan forekomme ved endring i underliggende data, ved at oppføringer markeres som utdaterte, eller ved periodisk opprydding.

Cacheinnhold kan ligge i forskjellige lag: in-memory i applikasjoner eller prosessorer (som L1/L2), distributed caches (for eksempel Redis, Memcached), og HTTP-basert caching i mellomlagre som omvendte proxier og CDNs. Oppføringer må ofte serialiseres eller konverteres til et egnet format for lagring og overføring, og de kan komprimeres eller krypteres avhengig av behov.

Operasjonene i et cache-system inkluderer normalt get, put og delete, samt mekanismer for skrive-strategier (write-through, write-back, write-around) og for revalidasjon og konsistens mellom cache og primærkilde. Målet er å balansere hastighet, minnebruk og oppdateringsnøyaktighet.