bærersfrekvens

Bærersfrekvensen, eller carrier frequency, er frekvensen til en bærer i et modulert signal og fungerer som referansefrekvensen rundt hvilken informasjonsinnholdet overføres. Den bestemmer plasseringen av signalets spektrum i frekvensområdet og påvirker kanallayout, båndbredde og regulatoriske krav.

I modulering skjer informasjonsinnholdet ved å påvirke amplitude, fase eller frekvens til bæreren. Ved amplitudemodulering (AM) har signalet sidebånd rundt bæreren ved f_c, og hele spekteret ligger innenfor en båndbredde som avhenger av modulasjonens innhold. Ved frekvens- eller fasesmodulering (FM/PM) forandres bærerens frekvens eller fase, noe som også skaper sidebånd og influenser båndbredden og spektral effektivitet. Valg av bærersfrekvens er avgjørende for kanalplanlegging og krever ofte overholdelse av bestemte frekvensbånd og utstyrsområder.

Bruksområder og implementering dekker blant annet radio, TV, mobilkommunikasjon og dataprotokoller. I mottakere brukes en lokal oscillator til å mikses med den mottatte signalet for å nedkonvertere til mellomfrekvens eller basebånd. I digitale systemer som OFDM benyttes mange underbærere med egne bærersfrekvenser innenfor en kanal for å øke kapasitet og motstandsdyktighet mot interferens.

Stabilitet og presisjon er viktige, da frekvensavvik og temperaturdrift påvirker ytelsen. Reguleringer og tildelte frekvensbånd bestemmer hvilke bærersfrekvenser som kan brukes i ulike land og tjenester.