bærefrekvens

Bærefrekvens er en teknisk betegnelse innen telekommunikasjon som refererer til frekvensen til bæresignalet som brukes for å bære informasjon i et modulert signal. Bærefrekvensen fungerer som en referansefrekvens som danner midtpunktet i signalets spektrum. I analoge modulasjonssystemer som AM og PM er bærefrekvensen f_c den konstante frekvensen i bæresignalet, og informasjonen ligger i sidebøyninger rundt denne frekvensen. I FM-modulasjon varierer den umiddelbare frekvensen rundt f_c, noe som fører til et bredere spektrum avhengig av frekvensavviket.

I digitale og multibærer-systemer som OFDM består signalet av flere bærefrekvenser ved forskjellige frekvenser, hvor hver bærer bærer en del av informasjonen. Valg av bærefrekvens påvirker hvilke frekvensbånd som kan brukes, samt spektral effektivitet og toleranse for støy og interferens. Reguleringer setter grenser for bærerens frekvensområde og krav til spektral maske for å begrense interferens mellom kanaler.

I praksis demoduleres bærefrekvensen i mottakeren ved å gå ned til baseband eller mellomfrekvens gjennom miksing med en lokal oscillator. Dette gjør at informasjonsinnholdet kan rekonstrueres. Bærefrekvensen er derfor en sentral designparameter i både overføring og mottak, og den må velges i samsvar med systemkrav og regulatoriske rammer.