bortföring

Bortføring er en handling der en person tas bort og fratas frihet mot sin vilje eller i strid med rettslige beslutninger. Begrepet brukes bredt og omfatter både kriminell bortføring av voksne og barn, og foreldrebortføring der ett foreldre tar barnet med til et annet sted eller land uten samtykke eller i strid med en rettslig avgjørelse om omsorg eller samvær.

Typer av bortføring inkluderer kriminell bortføring (kidnapping) og foreldrebortføring (custodial abduction). Kriminell bortføring innebærer ofte å oppnå noe gjennom tvang eller bedrag. Foreldrebortføring skjer når en av foreldrene handler uten den andre tillatelse og i strid med dom eller avtale.

Rettssystemet i de fleste land ansees bortføring som en straffbar handling, og kan føre til straff, sivile krav og rettslige tiltak for å sikre gjenforening eller tilbakeføring av den berørte personen. Satsene og prosessene varierer etter jurisdiksjon, spesielt mellom land og mellom voksne og barn.

Internasjonalt spiller Haag-konvensjonen av 1980 om sivile aspekter ved internasjonal barnebortføring en sentral rolle. Konvensjonen tar sikte på å sikre rask tilbakeføring av barn som blir flyttet eller holdt i et annet land, og fastsetter mekanismer for å avgjøre hvilket land som har jurisdiksjon i slike saker.

Forebygging og håndtering av bortføring omfatter klare samvær- og omsorgsavtaler, dokumentasjon av rettslige beslutninger, og samarbeid mellom rettslige og politimyndigheter. Ved bortføring bør man søke juridisk bistand og kontakte relevante myndigheter umiddelbart.

Se også: kidnapping, barnebortføring, foreldrebortføring, Haag-konvensjonen.