biasstrømmen

Biasstrømmen er den DC-strømmen som brukes til å sette og opprettholde arbeidspunktet i en elektronisk enhet eller krets, for eksempel en transistor eller en operasjonsforsterker (op-amp). Den fører til at enheten har riktig linearitet og respons når signalet påføres, og den brukes til å definere spennings- og strømforholdene i nettverk som gir ønsket forsterkning og stabilitet.

I bipolar transistor kretsverk styrer biasstrømmen base-strømmen Ib og dermed kollektorstrømmen Ic, hvor Ic ofte følger Ic ≈ β Ib i aktivt område. Uten passende bias kan transistoren enten være i saturasjon eller cut-off. Vanlige bias-teknikker inkluderer fast bias, kollektor-til-base bias, emitter-bias og spenningsdelings bias. Emittorreisted gjennom emitter-resistor tilfører negativ tilbakemelding som forbedrer temperaturstabilitet og uavhengighet av β-variasjoner.

Ved MOSFET- eller JFET-baserte komponenter er inngangsstrømmen liten, og biasen bestemmer drain- eller source-strømmen Id. Typiske metoder inkluderer fast bias, selv-bias via en kilde-resistor og spenningsdelingsbias. Stabilitet og temperaturdrift er også viktige hensyn i disse kretsene.

I op-amps beskriver inngangs-biasstrømmen den DC-strømmen som flyter inn i inngangene. Den påvirker offset og støy i presise kretser, særlig ved høye inngangsimpedanser. For lav biasstrøm og balanserte impedanser brukes ofte kompensasjonsmotstander eller matched resistorer for å redusere feil. Praktiske designhensyn inkluderer også effekter av temperatur og strømforbruk.