betalingsinfrastrukturen

Betalingsinfrastrukturen er det systematiske rammeverket som muliggjør elektroniske betalinger mellom kunder og selgere. Den består av betalingskanaler, nettverk, institusjoner og prosesser som håndterer autorisasjon, oppgjør og avregning av transaksjoner, og som binder sammen utstedere, innløsere, kortnettverk og betalingsformidlere med handel og kundesiden.

Hovedaktører inkluderer utstedere av betalingskort (issuer), innløsere (acquirer) som prosesserer betalinger i butikk og på nett, kortnettverkene (som Visa og Mastercard), betalingsformidlere og PSP-er, samt kjøpmenn og kunder. Betalinger kan være kortbaserte, bankoverføringer eller digitale betalingstjenester som mobilbetalinger og digitale lommebøker.

Oppgjør og avregning: Transaksjoner går vanligvis gjennom tre faser: autorisasjon, oppgjør og avregning. Autorisasjon bekrefter at midlene er tilgjengelige; oppgjør flytter midlene mellom innløsere og utstedere; avregning fordeler kostnader og inntekter mellom partene. Noen systemer tilbyr sanntidsoppgjør (instant payments), mens andre følger daglige oppgjør eller batchprosesser.

Teknologi og kanaler: Betaling kan skje i fysisk butikk via kortlesere og kontaktløse løsninger, i nettbutikker og mobilapper, eller gjennom QR-koder og digitale lommebøker. Open banking og API-er muliggjør integrasjoner mellom banker og fintech-selskaper.

Regulering og sikkerhet: PSD2 åpner for tredjeparts tilgang og styrker sikkerheten gjennom sterk kundeautentisering (SCA) for betalinger, mens PCI DSS stiller krav til behandling av kortdata. Personvern reguleres av GDPR. Myndigheter, inkludert Finanstilsynet i Norge, fører tilsyn og arbeider med beredskap og robusthet i betalingssystemene.

Fremtidig utvikling: Real-time betalinger, bredere bruk av digitale lommebøker og tettere samarbeid mellom banker og fintech-selskaper preger utviklingen.