benevnelsene

Benevnelse er en betegnelse, et navn eller en tittel som brukes for å referere til en person, et sted, en gjenstand eller et begrep. Begrepet omfatter offisielle navn, beskrivelser og epiteter som gir karakter eller kjennetegn ved det betegnte. En benevnelse kan være formell eller uformell og brukes i tale og skrift.

Opprinnelsen til ordet er sammensatt av prefikset be- og verbet nevne, altså å navngi eller å betegne. Det har nære slektskap til dansk benævnelse (benævnelser) og svensk benämning (benämningar).

Bruksområder: Offisielle benevnelser som landets navn eller institusjoners titler. Beskrivende betegnelser og epitetter i språk og litteratur. Forskjellen mellom benevnelse og navn er at en benevnelse ikke alltid er et fast navn, men en betegnelse som beskriver eller klassifiserer. Kallenavn er ofte uformelle, mens tittel refererer til stilling eller rang.

Eksempler: Norge er en benevnelse for landet; «den store» er et epitet som brukes som en benevnelse i historisk omtale; «Statsministeren» er en tittel og derfor en type benevnelse i offisielt språk.

Ved tekstanalyse kan man skille mellom typer benevnelser og vurdere hvilke konnotasjoner de gir objektene de betegner.