bølgeform

En bølgeform, eller waveform, beskriver hvordan en av tid avledet størrelse endrer seg over tid. Den grafiske representasjonen er en kurve av amplitude mot tid. Bølgeformen kan være periodisk eller aperiodisk; i periodiske tilfeller gjentar mønsteret seg med en grunnfrekvens. Begrepet brukes bredt i fysikk, elektronikk og akustikk for å beskrive signaler som varierer over tid, for eksempel lyd, radiosignaler og måledata.

Vanlige bølgeformer inkluderer sinusbølge, firkantbølge, trekantbølge og savbølge (sawtooth). Sinusbølgen har en ren frekvens og ingen overtoner. Firkantbølgen har mange høyere harmoniske komponenter og kjennetegnes av skarpe kanter. Trekantbølgen har også oddetalls harmoniske, men amplitude avtar raskere (ofte som 1/n^2). Savbølgen inneholder alle harmoniske med amplituder som faller omtrent som 1/n og gir en karakteristisk stigende og fallende tipp i hver periode.

Fremstilling og måling av bølgeformer skjer vanligvis med funksjonsgeneratorer og oscilloskoper. I digitale systemer kan bølgeformen samples og analyseres i frekvensdomene ved hjelp av Fourier-transformasjon eller spektrumanalysatorer. Viktige parametere er amplitude, frekvens og fase; for ikke-sinusformede bølger gjelder også forholdet mellom harmoniske komponenter og deres faselag.

Bruksområder inkluderer lydsyntese, signalbehandling, radiokommunikasjon og kalibrering av måleutstyr. For filtre og forsterkere er bølgeformen avgjørende for hvordan signalet blir påvirket, og valget av bølgeform påvirker støy og dynamikk i systemet.