avsetningsforhold

Avsetningsforhold er et geologibegrep som beskriver forholdene som styrer avsetningen av sedimenter i et avsetningsmiljø eller sedimentbasseng. De omfatter energinivået i miljøet, sedimenttilførsel og transport, vannets dybde, og kjemiske og biologiske forhold som oksidasjon/redoksstatus, saltholdighet og temperatur. Sammen bestemmer disse forholdene sedimentets kornstørrelse, mineralinnhold og hvilke sedimentære strukturer og facies som dannes, og dermed bergartene som senere dannes gjennom litifikasjon.

Vanlige avsetningsmiljøer inkluderer elver og deltaer (fluviale og deltaiske miljøer), innsjøer, samt kyst- og marine miljøer som shoreface, shelf og prodelta. I dyphavsmiljøer kan turbidity currents avsette leire og sand.

Energien i miljøet påvirker kornstørrelsen: høy energi gir grovere sand og grus, mens lav energi fører til leire og silt. Endringer i havnivå, klima og tektonikk påvirker varigheten og typen av avsetning og danner sekvenser og facies som kan spores i bergartene.

Indikatorer inkluderer lagdeling og stratografiske mønstre som kryssstratifikasjon, ripple marks, samt fossiler og kjemiske avsetninger.

Betydningen av å studere avsetningsforhold er stor i stratigrafi og i petroleum og naturressurser, for å forstå miljøhistorie og for å kunne forutsi fordelingen av reservoarbergarter og kildebergarter.