avkodingsevne

Avkodingsevne er evnen til å omsette skriftlige symboler til tale. Den legger grunnlaget for å kunne lese ord ved å koble bokstav-til-lyd-forholdet, ofte omtalt som grapheme–phoneme mapping. Avkoding er en fonologisk komponent i leseferdigheter og står i related til, men er forskjellig fra, leseforståelse, som handler om å trekke mening fra det som leses.

Utvikling og påvirkninger av avkoding skjer tidlig i livet gjennom systematisk fonikkundervisning, bevissthet om lyder og eksponering for skrift. Språklige ferdigheter, ordforråd og lesemønstre påvirker både hvor raskt og hvor nøyaktig avkodingen utvikler seg. Språkspesifikke forhold spiller også inn: språk med mer regelmessig stavemåte kan være lettere å lære å avkode enn språk med uregelmessigheter.

Vurdering av avkoding innebærer ofte oppgaver som måler lesing av ord og ikke-ord (falske ord) for å skille fonologisk avkodingsferdighet fra ordkunnskap. Testing kan også omfatte flyt og nøyaktighet. Avkodevansker er et kjennetegn ved dysleksi hos mange personer, men andre forhold kan også påvirke avkodingsprestasjonen.

Effektivitet av opplæring for avkodingsferdigheter har vært dokumentert i ulike studier: strukturert, phonics-basert leseopplæring og systematisk leseopplæring forbedrer avkodingsnøyaktighet og lesehastighet, spesielt hos barn med初 avkodingsvansker. For en helhetlig leseutvikling må avkodingsøvelser kombineres med strategiopplæring for leseforståelse.