autenticering

Autentisering er prosessen der en tjeneste bekrefter identiteten til en bruker eller enhet som prøver å få tilgang til en ressurs. Målet er å sikre riktig tilgang og hindre uautorisert bruk. Den står ofte i motsetning til autorisasjon, som bestemmer hva som er tillatt.

Autentisering bygger vanligvis på faktorer som noe du vet (passord), noe du har (token eller sikkerhetsnøkkel) eller noe du er (biometri). Ved å bruke flere faktorer, ofte kalt flerfaktorautentisering (MFA), reduseres risikoen for kompromitterte kontoer betydelig.

Vanlige metoder inkluderer passord, engangskoder (OTP), tidsbaserte OTP-er (TOTP), push-bekreftelser, og biometrisk autentisering som fingeravtrykk eller ansiktsgjenkjenning. Nye løsninger inkluderer passordløs autentisering og bruk av sikkerhetsnøkler som WebAuthn/FIDO2 sammen med protokoller som OpenID Connect, OAuth 2.0 og SAML 2.0.

Kredentialer bør lagres sikkert ved hashing og salting, og applikasjoner bør bruke sikre protokoller for sesjonsadministrasjon. God praksis inkluderer regelmessige vurderinger av autentiseringsnivåer, implementering av MFA, og bruk av passordhveltere og sikre lagringsformater.

Angrep mot autentisering inkluderer phishing, credential stuffing og brute force. Beskyttelse omfatter MFA, phishing-resistente autentisatorer, rate limiting, konto-låsing ved mistenkelig aktivitet og bruk av sikkerhetsnøkler. Reguleringer og standarder som NIST SP 800-63 og eIDAS påvirker implementering og interoperabilitet.