antigenvariasjon

Antigenvariasjon er en immunologisk strategi der patogener endrer overflateantigener for å unngå vertens adaptive immunrespons. Ved å variere eller skifte uttrykk av antigenfamilier kan patogenet unngå antistoff- og T-cellerespons, noe som ofte fører til vedvarende infeksjon eller gjentatte episoder hos verten. Fenomenet finnes hos protozoer, bakterier og mange parasitter og har stor betydning for sykdomsforløp og kontrolltiltak.

Mekanismer inkluderer genetiske rearrangements- og byttemekanismer som konvertering av gener, rekombinasjon og transkripsjonell switching, samt monoallelt uttrykk der bare ett av mange antigengener uttrykkes av gangen. Mange patogener har store antigenfamilier og kassett-systemer som tillater systematisk variasjon av overflateantigener.

Eksempler er Trypanosoma brucei, som uttrykker variantoverflateglykoproteinet (VSG) som dekker overflaten; Plasmodium falciparum med var-genene som styrer PfEMP1-uttrykk; Borrelia burgdorferi med vlsE-kassett-system; Neisseria-arter som varierer pilin- eller opa-proteiner; og Giardia lamblia med variantoverflateproteiner (VSP).

Betydningen av antigenvariasjon ligger i utfordringer for diagnostikk og vaksine. Endring av antigenuttrykk kan redusere effekt av tidligere beskyttelse og gjøre en-variant-vaksiner mindre effektive. Mottiltak inkluderer vaksiner som retter seg mot konservative epitoper, multivalent eller bredspektrede strategier, og behandling som ikke i første rekke avhenger av enkelte overflateantigener.