anleggsmiddelets

Anleggsmiddel, ofte kalt varige driftsmidler eller immaterielle eiendeler, er en eiendel som forventes å brukes i virksomheten i mer enn ett år og som ikke er ment for videresalg i den daglige driften. Begrepet beskriver eiendeler som understøtter produksjon, levering av tjenester eller administrativ virksomhet. I regnskapet brukes ofte betegnelsen anleggsmidler i flertall, og anleggsmiddelets verdi refererer til den bokførte verdien av den enkelte eiendel.

Anleggsmidler deles vanligvis inn i materielle og immaterielle eiendeler. Materielle anleggsmidler inkluderer bygninger, maskiner, transportmidler, kjøretøy og andre fysiske eiendeler som brukes i driften. Immaterielle anleggsmidler inkluderer patenter, programvare, utviklingskostnader og lisensavtaler som gir forventet økonomisk nytte i perioden.

Ved anskaffelse registreres anleggsmiddelets kostpris, som inkluderer kjøpspris og relevante kostnader for å gjøre eiendelen klar til bruk. Etter innføringen blir materielle anleggsmidler som regel avskrevet over forventet brukstid, og immaterielle eiendeler amortisert. Vanlige avskrivningsmetoder er lineær avskrivning eller andre metoder som bedre gjenspeiler bruken. Land blir normalt ikke avskrevet. Nedskrivning vurderes hvis gjenvinnbar verdi faller under bokført verdi.

Når anleggsmiddelet avhendes eller ikke lenger brukes, fjernes det fra balansen og eventuell gevinst eller tap ved avhending bokføres i resultatet. Anleggsmidler påvirker balanseformuen, avskrivninger påvirker resultatet og gir viktige notekrav ved rapportering og kontroll av virksomhetens langsiktige kapasitet og verdiskapning.