Vokalsystemer

Vokalsystemer er den delen av et språks lydsystem som omhandler vokalene. De beskriver hvilke vokaler som er kontrasterende i språket, hvordan de artikuleres og hvordan de opptrer i ulike fonologiske miljøer. Et vokalsystem omfatter vokalinventaret (antall fonemiske vokaler), vokalkvaliteter og eventuelle lengde- eller diftongmønstre.

Inventaret varierer betydelig mellom språk. Noen språk har bare noen få vokaler, mens andre har lange systemer med ti–tyve fonemiske vokaler. Vokalkvalitetene blir ofte analysert langs tre dimensjoner: høy-lav (høy, mellom, lav), frem-bak (fremre, bakre) og avrunding. Slike trekk skaper kontraster som er fonemiske i språket og avgjør hvilke vokaler som kan forekomme i ulike posisjoner og ord.

Monoftonger og diftonger utgjør måter å beskrive vokalopptredener på. Mange språk har både monoftonger og diftonger; diftonger består av glide mellom vokaler i samme vokalstavelse. I noen språk har vokal lengde en kontrast, slik at korte og lange vokaler kan skille ordenes betydning, mens andre språk ikke har distinkt lengde.

Vokalharmoni er et viktig trekk i mange språk. I slike systemer justeres vokalkvaliteten i endelser og avledede former for å være i samsvar med stammen, slik at front-/bak- eller rundingsegenskaper harmonerer gjennom ordet. Eksempler på språk med tydelig vokalharmoni inkluderer finsk, tyrkisk og ungarsk.

Vokalsystemer påvirker ordstruktur og fonotaktiske mønstre og bidrar til språkenes særegne lydprofil. Sammen med konsonantsystemer gir de innsikt i historisk lydutvikling og språklig identitet.