Velferdsanalyser

Velferdsanalyser er analyser av velferdsstatens ytelser, utgifter og resultater med sikte på å måle hvordan offentlige ordninger påvirker befolkningens velferd. Begrepet brukes særlig i norsk og skandinavisk kontekst og omfatter evaluering av helse-, trygde-, pensjons-, utdannings- og arbeidsmarkedsordninger, samt bredere mål som inntektssituasjon, sosial utjevning og bærekraft i offentlige finanser. Målet er å gi beslutningstakere og forskere et faktagrunnlag for forbedringer av politikk og budsjetter, samt å muliggjøre sammenligninger over tid og mellom regioner eller programtyper.

Velferdsanalyser kombinerer kvantitative og kvalitative metoder. Kvantitativt omfatter effektvurderinger, kausalitetsvurderinger som differanse-i-differanse, naturlige eksperimenter, paneldata og kost-nytte-analyser. Kvalitative tilnærminger inkluderer policyanalyse, intervjuer og casestudier for å få innsikt i implementering og kontekst. Data kommer ofte fra administrative registre, befolknings- og husholdningsundersøkelser, samt helse- og arbeidsmarkedsstatistikker. Resultatene presenteres ofte i politiske rapporter, evalueringsdokumenter og offentlige dashboards.

Omfanget og formålet varierer, men velferdsanalyser dekker områder som helse, pensjoner, arbeid, utdanning og bolig, og søker å vurdere effektivitet, rettferdighet og bærekraft. Utfordringer inkluderer måleproblemer, datakvalitet og tilgjengelighet, nødvendigheten av å identifisere årsak-virkning i komplekse systemer, samt politiske og normative spørsmål om verdier og prioriteringer.