Utryddelsesprosessen

Utryddelsesprosessen er et begrep innen historisk og samfunnsvitenskapelig analyse som beskriver en systematisk og ofte stats- eller regimesdrevet innsats for å eliminere en folkegruppe eller en bestemt gruppe mennesker. Prosessen innebærer vanligvis en rekke koordinerte tiltak som legitimeres gjennom politiske, juridiske eller administrative rammer og som har som mål å fjerne gruppens eksistens i et samfunn. Dette kan omfatte identifisering og stempling av gruppen som fiendtlig eller mindreverdig, gjennomføring av segregerings- og deportasjonsordninger, tvangsarbeid, massemyrder og opprettelse av døds- eller tvangsleire samt forsøk på å fjerne kultur og språk.

Typiske kjennetegn ved utryddelsesprosessen inkluderer dehumanisering gjennom propaganda og politisk retorikk, rettslige og administrative tiltak som begrenser rettigheter og rettssikkerhet, militarisering og mobilisering av sikkerhetsstyrker, logistisk gjennomføring av masseforflytning og massevold, samt forsøk på å skjule eller normalisere volden og dens konsekvenser. Begrepet brukes ofte om Holocausts systematiske utrenskning, men anvendes også på andre folkemord og etnisk rensing der myndighetene tar mål av å eliminere en befolkning.

En slik prosess er omdiskutert og behandles i historisk forskning, menneskerettighetskritikk og folkerett. Etter andre verdenskrig ble begrepet folkemord definert i internasjonale rettsdokumenter som Genève-konvensjonene og senere i 1948-konvensjonen om forebygging og straff for folkemord. Begrepet fungerer også som et lærings- og varslingsverktøy i utdanning og hukommelsesarbeid for å bidra til å forhindre lignende hendelser i fremtiden.