Transportautentisering

Transportautentisering refererer til prosesser som verifiserer identiteten til parter som kommuniserer over et nettverk, særlig i eller nær transportlaget og i protokoller som håndterer data som flyter mellom endepunkter. Hovedformålet er å sikre at begge sider i en kommunikasjon er den de utgir seg for å være, og at data som utveksles kommer fra en autentisert kilde.

Vanlige mekanismer inkluderer TLS (Transport Layer Security) og DTLS med serverautentisering, og ofte mutual TLS (mTLS) hvor både klient og server presenterer digitale sertifikater. TLS-sertifikater og et PKI-basert sertifikathåndteringssystem brukes til å etablere tillit. I tillegg kan autentisering skje gjennom SSH med nøkkelpar og vertskontroll, eller via forhåndsdelte nøkler i lukkede nettverk. I moderne arkitekturer brukes også tokenbaserte metoder i kombinasjon med TLS for å sikre forbindelser mellom API-er og mikrotjenester.

Brukseksempelene inkluderer HTTPS-trafikk, sikre VPN-tunneler og e-post over TLS. Transportautentisering er ofte komplementær til applikasjonsautentisering; den bekrefter partenes identitet i transportkanalen, mens applikasjonsnivået autentiserer brukere eller tjenester i applikasjonen.

Fordeler inkluderer konfidensialitet, integritet og autentisitet, samt beskyttelse mot avlytting og man-in-the-middle-angrep. Utfordringer omfatter sertifikatudstedelse og -fornyelse, tillitskjeder, skala- og ytelsesproblemer samt behov for riktig nøkkelhåndtering og revokasjon.

Standarder og teknologier som TLS, TLS 1.2/1.3, DTLS og SSH er sentrale i transportautentisering. Se også TLS, mTLS, PKI og sertifikater.

---