Skadegjøring

Skadegjøring er handlingen å påføre skade eller urett på en annen person, eiendom eller rettigheter, enten med vilje eller på grunn av uaktsomhet. Begrepet brukes hovedsakelig i norsk retts- og policy-sammenheng for å beskrive atferd som kan utløse erstatningsansvar. Det omfatter et bredt spekter av situasjoner, fra personlig skade til eiendomsskade og brudd på plikter overfor andre.

I norsk rett reguleres skadegjøring normalt av sivil erstatningsrett og relaterte regler om kontrakts- og produktansvar. En saksøker må vanligvis påvise tre elementer: en skadelig handling, skyld (feil eller uaktsomhet) eller brudd på en omsorgs- eller aktsomhetsplikt, og en årsakssammenheng mellom handlingen og skaden. Innen enkelte områder foreligger streng erstatningsansvar der skyld ikke må bevises, for eksempel ved visse produkt- eller miljøskadehendelser.

Skadeserstatningen har som formål å gjøre den skadelidte helt eller kompensere for tapet. Den omfatter ofte økonomisk tap som medisinske kostnader, tapt inntekt og reparasjonskostnader, samt ikke-økonomiske tap som smerte og lidelse eller redusert livskvalitet, når dette er rettslig tillatt. Ansvar kan begrenses gjennom forsvar som medvirkning (medvirkende skyld), mangel på skyld, eller andre rettsregler. Tvister kan løses ved forhandling, mekling eller domstolsavgjørelse.

Se også: erstatning, ansvar, kontraktsrett.

---