Sentralbankskontoer

Sentralbankskontoer er bankkonti som kalles også sentralbankkonti eller reservekonti, og de finnes hos sentralbankene i de fleste land. Disse kontoene fungerer som et interbankt system der forbrukerbanker og andre finansinstitusjoner kan avsette eller hente penger for å opprettholde minimumskapital eller for å gjennomføre valutatransaksjoner. I Norge er Norges Bank ansvarlig for å føre sentralbankskontoene, og kundene er typisk kommersielle banker og andre finansinstitusjoner.

Det primære formålet med sentralbankskontoer er å sikre likviditet i banksystemet og å muliggjøre pengepolitikk. Når sentralbanken ønsker å endre renten eller påvirke pengemengden, kan den gjennomførende transaksjonene skje direkte på sine sentralbankkonti. Siden alle bankene er pålagt å holde minimumskapital hos sentralbanken, fungerer kontiene også som en mekanisme for å sikre at de har nok reserver til å møte kravene.

Propinasjoner og leasing av sentralbankkonti er vanlig i mange land. I EU bruker mange banksystemer det såkalte TARGET2-systemet, der sentralbankkontiene er knyttet til en felles infrastruktur. Ute av EU anvender enkelte sentralbanker elektroniske systemer som Bank of England’s CORE eller US Federal Reserve’s Fedwire.

Sentralbankskontoer er dermed en essensiell komponent i det globale banksystemet som bidrar til stabilitet, likviditet og gjennomføring av pengepolitikk.