Reseptorendocytose

Reseptorendocytose er en celleprosess der reseptorer på plasmamembranen internaliseres i endosomer og senere sorteres for nedbrytning eller resirkulering. Prosessen er avgjørende for å regulere cellens sensitivitet for stimuli og for å kontrollere signalkaskader som følger av reseptoraktivering.

Den mest studerte ruten er klatrinmediert endocytose (CME). Når et ligand binder reseptor, rekrutteres adaptorproteiner som AP-2 og klatrin til cytoplasmisk overflate, noe som danner en klatrin-dekket pit. Pitten avsnøres av dynamin og danner en vesikkel som frigjøres i cytosol. Vesikkelen uncoates og fusjonerer med tidlige endosomer, hvor reseptoren sorteres. Noen reseptorer resirkuleres tilbake til membranen via recycling-endosomer, mens andre sendes til late endosomer og lysosomer for degradering.

Det finnes også klatrin-uavhengige veier for reseptorendocytose, blant annet caveolinmediert internalisering, flotillin- eller CLIC/GEEC-veier og makropinocytose. Mange av disse veiene er dynaminavhengige og fører reseptorene til spesialiserte endosomale ruter, ofte med forskjellig skjebne for reseptorene og deres signaler.

Etter internalisering blir reseptorene sortert av endosomale maskiner som Rab GTPaser og retromer-komplekser, som styrer riktig trafikk tilbake til membran eller videre til degradering. Reguleringsproteiner som beta-arrestiner og SNAREs styrer fusjon og reseptors videre livssyklus.

Betydning: reseptorendocytose kontrollerer varighet og intensitet av signaler, påvirker næringsopptak og immunsvar, og spiller en sentral rolle i utvikling og homeostase. Feil i prosessen er koblet til kreft, neurodegenerative sykdommer og metabolske lidelser.