Rekkehus

Rekkehus er en boligtype der flere boligenheter står side om side i en rad og deler vegger med naboene. Hver enhet har normalt egen inngang og private utomhusområder, og byggene er vanligvis to til tre etasjer høye. Rekkehuset har ofte lik eller liknende fasade langs hele rekken, og endene i rekken kan ha noe annen utforming. Dette gir effektiv jord- og arealutnyttelse samtidig som man beholder individuelle boligenheter.

Historisk oppsto rekkehuset som løsning på tett byurbanisering i Europa fra slutten av 1700- og 1800-tallet. I Norge ble rekkehuset særlig vanlig i byer og tettsteder som følge av boligsatsninger etter byutvikling og behovet for rimeligere boliger. I Skandinavia og andre europeiske land har rekkehuset blitt et stabilt element i boligtilbudet, særlig i områder der tomt og kostnader gjør eneboliger mindre tilgjengelige.

Utforming og konstruksjon varierer, men rekkehuset bygges ofte i mur, tre eller betong og deler en eller flere vegger med nabohusene. Planløsningen inkluderer vanligvis kjøkken og oppholdsrom i første etasje og soverom i øvre etasjer, med private bakhager eller små fellesområder. Mange prosjekter inkluderer carporter eller garasjeplasser i tilknytning til rekken.

Fordeler ved rekkehuset inkluderer effektiv arealutnyttelse, ofte lavere byggekostnader og god tilknytning til naboer. Ulemper kan være redusert privatliv og potensiell støy mellom enhetene, samt begrenset utsyn og hageareal sammenlignet med separate eneboliger. Rekkehus er i dag et vanlig alternativ i norske byer og andre nordiske tettsteder.