Referanseelektrode

A referanseelektrode, også kjent som referanseelektrode eller referanseelektrode, er en elektrode som brukes i elektrokemiske målinger for å gi en stabil og kjent potensialreferanse. Den spiller en avgjørende rolle i elektrokjemiske celler, spesielt i potensialmålinger som pH-målinger eller korrosjonsundersøkelser. Referanseelektroder er designet for å opprettholde et konsistent og reproducerbart elektrodepotensial uavhengig av strømmen som går gjennom den.

Den mest vanlige typen referanseelektrode er kalomelelektroden, som består av en sammensmelting av kalomel (kaliumklorid, KCl) i en løsning eller gelé, sammen med en sølv- eller platineelektrode som er dekket av kvikksølv. En annen vanlig type er den sølv-sølvkloridreferanseelektroden, som bruker en sølvtråd innrammet i en løsning av sølvklorid. Disse elektrodene er populære på grunn av deres stabilitet og reproduktive egenskaper.

Referanseelektroder fungerer ved å opprettholde en fast konsentrasjon av ioner i løsningen rundt elektrodens indre del. Dette sikrer at potensialet ved elektrodeoverflaten forblir konstant, noe som gjør den egnet til å sammenligne potensialet til en arbeids- eller indikatorelektrode. De er ofte konstruert med en porøs membran eller en liten hull for å tillate ionutveksling med den ytre løsningen uten å tillate at løsningen blandes sammen.

Referanseelektroder må oppbevares og håndteres korrekt for å opprettholde nøyaktigheten. De bør ikke utsettes for temperaturendringer eller mekanisk skade, og løsningen inne i elektrodens referansekammer må periodisk kontrolleres og fylles på om nødvendig. Feil vedlikehold kan føre til driftsavbrudd eller unøyaktige målinger.