Overvåkningsmidler

Overvåkningsmidler er verktøy og metoder for å samle inn, registrere eller analysere informasjon om personer, atferd eller hendelser. De kan være fysiske enheter som kameraer, lydopptakere og droner, eller elektroniske merkesystemer. Digitale overvåkningsmidler omfatter innsamling av posisjonsdata, nett- og kommunikasjonsdata, samt programvare som kan overvåke enheter, som spyware eller keyloggere. Overvåkning brukes i kriminalitetsbekjempelse, offentlig sikkerhet, og i arbeidslivets sikkerhet og etterlevelse.

Juridisk rammeverk: Behandling av overvåkningsmidler reguleres i EU og Norge av personvernreglene, særlig GDPR og personopplysningsloven. Bruken må ha rettslig grunnlag, være nødvendig og forholdsmessig, og data må behandles i samsvar med formålet. Informasjon til berørte, begrenset lagring og sikker oppbevaring er sentrale prinsipper. I arbeidet er arbeidsmiljø- og tilsynslovgivning også relevant. Myndigheter krever ofte tillatelser og følger tilsyn, blant annet via Datatilsynet.

Etiske og sosiale hensyn er sentrale: overvåkning kan påvirke personvern, ytringsfrihet og tillit. Teknologier som ansiktsgjenkjenning eller omfattende dataanalyse gir særlig betydelige spørsmål. Myndigheter og virksomheter bør gjøre risikovurderinger, sikre åpenhet, begrense bruken til det som er nødvendig og etablere klage- og tilsynsordninger. Fortløpende teknologisk utvikling, inkludert kunstig intelligens, utvider overvåkningskapasiteten og øker behovet for klare rammer.