Nødsignalutstyr

Nødsignalutstyr er utstyr som brukes for å tilkalle hjelp og angi posisjon ved akutte nødsituasjoner. Det omfatter visuelle, auditive og elektroniske enheter som retter seg mot redningsoperasjoner i maritime, luftfarts- og landsbaserte sammenhenger. Utstyret skal være enkelt å få tak i i nødsituasjoner og være testbart etter gjeldende regler og standarder.

Visuelle signaler inkluderer nødbluss og oransje røk- eller røyk-signaler som kan observeres fra avstander. Auditive signaler omfatter hendige fløyter og andre akustiske enheter som brukes for å gjøre redningsmannskapene oppmerksomme på en nødsituasjon, spesielt i dårlig sikt. Elektroniske og radiobaserte signaler består av nødpeilesendere (EPIRB), personlige nødsignalplater (PLB), SART (Search and Rescue Transponder) og AIS-SART, som sender identifikasjon og posisjon og bidrar til å lokalisere nødstedte.

Systemer og datanettverk involverer ofte Cospas-Sarsat-satellittsystemet, som mottar nødsignaler og formidler dem til berørte redningsorganer. EPIRBs i maritim kontekst må vanligvis være registrert og vedlikeholdt i tråd med krav fra SOLAS eller nasjonale myndigheter, og batterier må byttes før utløp. SART-enheter fungerer ofte som radartrafikanter og hjelper skip og fly i å identifisere nødsituasjoner.

Regulering og vedlikehold er sentralt: utstyr må være sertifisert, korrekt type for bruksområde, regelmessig inspisert og testet, og batterier og antenner må dimensjoneres for forventet levetid. Bruk av nødsignalutstyr bør ledsages av opplæring og kjennskap til riktig aktivering for å unngå feilalarmer og unødvendig ressursbruk.