Nettverksoperativsystemer

Nettverksoperativsystemer er operativsystemer som er spesielt utviklet for å styre og tilby tjenester i et datanettverk. Hovedoppgaven er å dele ressurser som filer, skrivere og applikasjoner mellom klienter, samt å tilby sentral bruker- og tilgangsstyring.

Typiske funksjoner inkluderer fil- og skrivebærtjenester (for eksempel SMB/CIFS og NFS), katalogtjenester (LDAP, Active Directory-lignende løsninger), dynamisk tildeling av IP-adresser via DHCP, navneoppløsning via DNS, autentisering og autorisering, fjernadministrasjon, sikkerhet og policy-håndtering, samt mulighet for clustering og høy tilgjengelighet.

Historisk har nettverksoperativsystemer som Novell NetWare vært viktige, mens dagens markedsdominans er delt mellom Windows Server-programvare og Linux-baserte løsninger som bruker Samba og andre nettverkstjenester. UNIX‑baserte systemer som AIX, HP-UX og Solaris har også blitt brukt som nettverksoperativsystemer. Mange organisasjoner kombinerer Linux-baserte løsninger med Samba for fil- og utskriftstjenester og for å opprette domenetjenester og sentral administrasjon.

Bruksområder og administrasjon omfatter sentral autentisering og tilgangsstyring, domenekontrollere, fildeling og skriveradministrasjon, policyhåndtering og distribuert administrasjon via konsoller og Verktøy for sentral styring. Slike systemer brukes i bedriftsnettverk, skoler og offentlige institusjoner for å konsolidere ressurser og forenkle drift og sikkerhet.

Sikkerhet og standarder er sentrale temaer: autentiseringsprotokoller som Kerberos og NTLM, katalogtjenester via LDAP/LDAPS, protokoller som SMB og NFS, samt DHCP og DNS. Regelmessig patching, tilgangskontroll og nettverkssegmentering er viktige for å redusere risiko og sikre pålitelig drift.