Livsløpstilnærming

Livsløpstilnærming er et analytisk rammeverk innen folkehelse, velferds- og sosialpolitikk som forklarer hvordan helse, utvikling og velvære formes av erfaringer og kontekster gjennom hele livet. Den vektlegger langsiktige, kumulative virkninger av eksponeringer, hendelser og valg fra barndom til alderdom, samt påvirkningen fra familie, arbeid og samfunn.

Grunnleggende begreper inkluderer livsløpsbaner (lange mønstre i helse og livssituasjon), overganger (skole, arbeid, familie) og tidsmessig betydning (kri­tiske/sensitive perioder). Begrepet «koblede liv» viser at familiære nettverk og sosial støtte former hverandres muligheter. Teorien peker også på kumulativ fordel og ulempe, der tidligere forhold påvirker senere tilgang til ressurser.

Områder som ofte analyseres inkluderer helse, utdanning, inntekt, arbeid, bolig og sosiale støttesystemer. Den ser på hvordan sosiale determinanter påvirker risiko og motstand, og hvordan tidlige inngrep kan skape varige fordeler.

Metodisk bygger tilnærmingen på longitudinelle studier og livsløp-epidemiologi, gjerne gjennom kohorter og koblede registre. Den fokuserer på langsiktige utfall og hvordan hendelser i ulike livsfaser henger sammen.

Anvendelser inkluderer utforming av politikk og programmer som tar hensyn til livsfase og timing, forebygging og støtte i tidlige livsfaser, samt evaluering av effekter over tid.

Fordeler er en helhetlig forståelse av helse og velvære gjennom livet; begrensninger inkluderer behov for lange data, måleutfordringer og potensiell konfounding.