Lavestøyforsterkere

Lavestøyforsterkere, eller lavstøyforsterkere, er forsterkere som er spesielt utformet for å minimere tilleggslaget av elektrisk støy som følger med signalet. De er vanligvis det første forsterkningssteget i mottakere og er avgjørende for å oppnå god signal-til-støy-forhold i RF- og mikrobølgebaserte systemer. Støyfiguren (NF) er hovedparameteren som beskriver hvor mye støy forsterkeren tilfører, og den påvirker ytelsen til hele mottakeren betydelig.

Valg av teknologier og arkitektur avhenger av frekvensområde og applikasjon. Vanlige aktive elementer inkluderer HEMT-, GaAs-, InP-baserte transistorer, samt SiGe og GaN i nyere design. Maskin- eller planlagt matching ved inngangen (vanligvis 50 ohm) og stabilitet er sentralt. I noen tilfeller brukes cryogenic kjøling for å oppnå lavere NF. Forsterkerens design balanserer lav NF mot nødvendig gain, kompatibilitet med andre trinn, linearitet (IP3) og effektforbruk.

Anvendelser spenner fra mobil- og satellittkommunikasjon til radar, radioastronomi og presisjonsmåling. Ved valg av lavestøyforsterker tas det hensyn til NF ved operasjonsfrekvensen, ønsket inngangsimpedans, ønsket totalforsterkning, kjølebehov og strømkostnader. Moderne LNAs kan oppnå NF under 1 dB i mange band, ofte med gain i området 10–40 dB, avhengig av frekvens og teknikk.