Köppenklassifisering

Köppenklassifisering, eller Köppen-klimaklassifisering, er et av de mest brukte systemene for å klassifisere jordens klima. Systemet ble utviklet av Wladimir Köppen tidlig på 1900-tallet og har senere blitt revidert i samarbeid med Geiger. Klassifiseringen baserer seg på middeltemperaturer og nedbør i hver måned og brukes i kartlegging av klima, forskning og i planlegging av landbruk og økologi.

Grunnideen er at klima deles inn i fem hovedgrupper: A tropiske klima, B tørre klima, C tempererte (milde) klima, D kalde kontinentale klima og E polare klima. Oppdelingene bruker månedlige temperatur- og nedbørgrenser: A er alle månedlige middeltemperaturer over 18°C; B er tørre klima der nedbøren ikke følger temperaturforholdene; C har varmeste måned over 10°C og kaldeste mellom −3°C og 18°C; D har varmeste måned over 10°C og kaldeste under −3°C; E har alle måneder under 10°C. Undertypene kombinerer bokstavene f, s og w for nedbørsmønster, og med a eller b (og i noen versjoner h/k) for varme eller kjølige forhold.

Eksempelvis finnes under A-klassene Af (tropisk regnsklima), Am (monsoontroper), Aw (tørt vinterhalvår). For B finner man BW (ørken) og BS (steppe); for C Cf og Cs og Cw; for D Df, Ds og Dw; for E ET (tundra) og EF (isdekke).

Köppenklassifiseringen er en velegnet generell beskrivelse av klima og brukes ofte i globale klimaplaner og geografiske kart. Den forenkler imidlertid variasjon i klima og mikroklima, og grensene mellom typene kan flytte seg med klimaendringer eller lokale forhold. Derfor suppleres ofte med andre klimasystemer og lokale data ved presise analyser.

---