Kondensasjonsrisiko

Kondensasjonsrisiko refererer til risikoen for at vanndamp i inneluften kondenserer på kalde eller kjølige overflater i en bygning. Kondens oppstår når overflatetemperaturen faller under duggpunktet til den innekompressede fuktigheten, ofte nær vinduer, i kuldebroer eller i uoppvarmede rom. Risikoen avhenger av fuktighetsnivået i inneluften, temperaturforholdene i rommet og hvor lett luft og varme strømmer mellom ulike områder i bygningen.

Faktorer som påvirker kondensasjonsrisikoen inkluderer inneluftens relative fuktighet, romtemperatur, overflatetemperaturer og luftstrømmer. Høy fuktighetsbelastning fra aktiviteter som matlaging, dusjing eller tørking av klær, kombinert med utilstrekkelig oppvarming eller dårlig isolasjon, øker risikoen. Kuldebroer, dårlig isolasjon og svake dampsperrer kan skape kjølige flater som er sårbare for kondens. Sesongvariasjoner og byggeskikk kan også påvirke nivåene.

Konsekvenser av uadressert kondensasjonsrisiko inkluderer fuktproblemer, skimmelsoppvekst, råteskader på konstruksjoner og nedadgående inneklimaeffekter. Symptomer kan være fuktmerker, lukter og synlige vannflekker. Langvarig kondens kan redusere bygningens levetid og påvirke innbyggernes helse og komfort.

Vurdering og tiltak fokuserer på å redusere fuktbelastning og forbedre temperaturprofilen på overflater. Dette kan innebære bedre isolasjon, lufttetthet og riktig damp- og vannutskillelse, balansert ventilasjon og kontroll av inneluftfuktighet. Kondensasjonsrisiko vurderes ofte i tidlige faser av prosjektering og ved vedlikehold av bygg, i tråd med gjeldende veiledere og forskriftskrav.