Kommunedelplaner

Kommunedelplaner er planinstrumenter som gjelder for avgrensede områder eller temaer innen en kommune. De utarbeides i tråd med kommunens overordnede planlegging, primært kommuneplanens arealdel og samfunnsdel, og skal bidra til å styre utviklingen på en samordnet måte. Hensikten er å gi rammer og regler for arealbruk, byggesaksutforming, infrastruktur, natur- og kulturlandskap, og friluftsliv i det angitte området, slik at utvikling skjer på en planmessig og bærekraftig måte.

Kommunedelplaner kan omfatte planområder som sentrum, havneområder, utbyggingsområder i for eksempel utkantstrøk, eller tematiske områder som grønnstruktur, transport eller kulturmiljø. Innholdet kan inneholde arealformål, reguleringsbestemmelser, prinsipper for utforming av bygg og landskap, anbefalinger om infrastruktur og tjenestetilbud, samt retningslinjer for vern av natur- og kulturminner og for sjø og vassdrag.

Prosessen følger plan- og bygningsloven og inkluderer vanligvis utredninger, høring og medvirkning fra berørte parter og offentligheten. Store eller omfattende kommunedelplaner kan kreve konsekvensutredning eller andre myndighetsuttalelser før vedtak. Etter behandling av planforslaget fatter kommunestyret vedtak, og planen kan senere suppleres eller erstattes av mer detaljregulering dersom utbygging krever det.

Når vedtatt har kommunedelplanen vanligvis rettslig virkning for området den dekker og fungerer som et styrende dokument for videre prosjektering og utbygging, men den er ofte mindre detaljformet enn en detaljregulering og kan bidra til avklaring av prinsipper før mer detaljerte plansaker utarbeides.

Den er derfor sentral i norsk kommunal planlegging for å sikre helhetlig utvikling i avgrensede områder, samtidig som den gir rom for medvirkning og oppfølging av statlige krav og regional politikk.