Kollisjonsangrep

Kollisjonsangrep er en type kryptografisk angrep der en angriper prøver å finne to ulike innganger som gir samme hash-verdi i en kryptografisk hash-funksjon. En vellykket kollisjon kan undergrave integriteten til meldinger, filer eller digitale signaturer som avhenger av at innholdet har unike hashede værdier.

For en n-bit hash-utgang forventes det teoretisk at en kollisjon kan finnes etter cirka 2^(n/2) prøver, på grunn av fødselsdagsparadokset. Denne grensen omtales som kollisjonsmotstand. Sikrere hash-funksjoner med lengre utgang, som SHA-256 eller SHA-3, gir dermed høyere arbeid som trengs for å finne kollisjoner.

Historisk har kollisjoner blitt funnet for MD5 (128-bit utgang) og SHA-1. MD5-kollisjoner ble demonstrert allerede i 2004 og førte til at MD5 ikke lenger anses sikker for nyutvikling. SHA-1-kollisjoner ble demonstrert i SHAttered-prosjektet i 2017, der Google og CWI viste at to ulike filer kunne hashe til samme SHA-1-verdi. Dette førte til at mange systemer og standarder anbefaler å avvikle SHA-1 for nye prosjekter.

Kollisjonsangrep skiller seg fra preimage-angrep (å finne en inngang som gir et spesifikt gitt hash) og second-preimage-angrep (å finne en annen inngang som gir samme hash som en gitt inngang). En avansert variant er valgt-prefiks-kollisjon, der angriperen får to dokumenter med forskjellige prefikser til å kollidere, noe som har alvorlige konsekvenser for signaturer og sertifikater.

Mottiltak er å bruke hash-funksjoner med tilstrekkelig lange utganger og anerkjente sikkerhetsnivåer, som SHA-256, SHA-384 eller SHA-3. MD5 og SHA-1 bør unngås for nyutvikling, og eksisterende systemer bør oppgraderes der det er mulig. I praksis kombineres ofte sikre hash-funksjoner med forbedrede protokoller og teknikker for å opprettholde integritet og autentisering.