Isolasjonkoordinering

Isolasjonskoordinering er en teknikk som brukes i elektriske kraftsystemer for å sikre at isolasjonsmaterialer i ulike komponenter tåler overspenninger uten å svikte. Målet er å forhindre skader på utstyr som transformatorer, brytere og ledningsisolatorer som følge av lynnedslag eller koblingsspenninger. Prosessen innebærer å bestemme det nødvendige nivået av isolasjonsmotstand for hvert enkelt utstyr basert på den maksimale forventede overspenningen i systemet.

Dette gjøres ved å sammenligne de elektriske styrkeparametrene for ulike komponenter. Hvert utstyr har en spesifikk "Basic Impulse Insulation Level" (BIL) eller "Standard Impulse Insulation Level" (SI) som angir dets evne til å tåle støtspenninger. For å unngå at en komponent svikter, må isolasjonsevnen til alle komponenter i en overspenningsbane være tilstrekkelig. Ofte brukes overspenningsavledere (surge arresters) for å begrense spenningsnivået som når det mer sensitive utstyret.

Isolasjonskoordinering er essensielt for driftssikkerheten og levetiden til et elektrisk kraftsystem. En grundig koordinering reduserer risikoen for kostbare feil og avbrudd i strømforsyningen. Analysen tar hensyn til faktorer som isolasjonsegenskaper, beskyttelsestid for overspenningsvern, og sannsynligheten for overspenninger.