ISDNlinjan

ISDNlinjen, eller ISDN (Integrated Services Digital Network) linjen, er en digital telefoni- og dataforbindelse som bruker kobberkabler til å overføre tale og data i digital form. Den skiller seg fra analoge linjer ved at den kan håndtere flere tjenester samtidig, slik som tale, data og kontrollsignaler, uten behov for separate forbindelser.

ISDN leveres vanligvis i to hovedtyper: Basic Rate Interface (BRI) og Primary Rate Interface (PRI). BRI består av to B-kanaler på 64 kbps hver og en D-kanal på 16 kbps, totalt 144 kbps. PRI finnes i to vanlige varianter avhengig av region: i Nord-Amerika og Japan er det 23 B-kanaler pluss én D-kanal på en T1-linje (totalt 1,544 Mbps), mens i Europa og andre områder brukes 30 B-kanaler pluss to D-kanaler på en E1-linje (totalt 2,048 Mbps). B-kanalene bærer brukerdata og tale, mens D-kanalen brukes til signalling og kontroll.

Signalling og styring av ISDNlinjen skjer vanligvis over D-kanalene ved bruk av standardiserte protokoller som Q.931 og tilhørende deler. Dette muliggjør rask oppkobling av samtaler, samt tilgang til ulike nettjenester gjennom en felles digitale forbindelse. For å koble ISDNlinjen til sluttbrukeren brukes ISDN-terminalutstyr, som ISDN-telefoner eller terminaladaptere (TA/NT1), som konverterer mellom ISDN-mønstre og vanlige analoge enheter.

Historisk ble ISDNlinjen en populær måte å få digital tale og data over én linje på fra 1980- til 2000-tallet, før bredbåndsteknologier som ADSL, VDSL og fiber tok over. I dag brukes ISDN i større grad i spesialiserte bedriftsnettverk eller i regioner med begrenset bredbånddekning, men den generelle bruken har avtatt i mange markeder.