Høring

En høring er en offentlig konsultasjonsprosess der forslag eller saker som påvirker samfunnet legges ut til omtale og innhenting av synspunkter før myndighetene fatter en endelig beslutning. Formålet er å sikre åpenhet, ansvarlighet og et bedre beslutningsgrunnlag ved å la berørte parter og allmennheten gi kommentarer og innspill.

I Norge brukes høringer i første rekke av regjeringen, direktorater, departementer og kommuner ved utvikling av ny politikk, lover, forskrifter og planer. Prosessen varierer mellom sektor og sak, men følger ofte en liknende mal: forslag og høringsnotat publiseres på offisielle kanaler; høringsfrist fastsettes (vanligvis fire til åtte uker); innspill leveres skriftlig eller elektronisk, og det kan arrangeres åpne høringsmøter.

Etter fristen bearbeides innspillene i et høringsnotat eller konsekvensutredning. Forvaltningsorganet vurderer innspillene og kan justere forslagene eller beholde dem slik de foreligger. I plan- og bygningsloven og i forvaltningsloven ligger rammer for høringsplikt og behandling av innspill.

Effekten av høringer er å styrke legitimitet og kvalitet i offentlig beslutningstaking, samtidig som prosessen kan føre til lengre behandlingstider og varierende deltakelse. For å være effektive bør høringer være tilgjengelige, gi klare instruksjoner om hvordan kommentarer leveres, og gi svar på sentrale innsigelser.