Hovedfunnene

Hovedfunnene er de sentrale resultatene i en forskningsstudie, og består av de observasjonene eller effektene som svarer direkte på studiens hovedforskningsspørsmål eller hypoteser. De gir en oversikt over hva studien konkluderer og hva som anses som viktigst av analysene.

Fremstilling og identifikasjon: Hovedfunnene identifiseres vanligvis i planleggings- og analysefasen gjennom forhåndsdefinerte primære utfall og hypoteser, eller i utforskende studier gjennom de mest robuste eller relevante funnene. De skilles fra sekundære eller utforskende funn. Rapportering inkluderer ofte effektstørrelser, konfidensintervaller og signifikansnivå, samt antall deltakere og relevante metoder.

Presentasjon: På tvers av fagfelt bør hovedfunnene presenteres klart og konsist, gjerne i sammendraget og i konklusjonen, og i tilknytning til forskningsspørsmålene. De bør ikke overtolkes, spesielt i observasjonsstudier der årsakssammenhenger kan være usikre. Det er vanlig å vurdere forhold til begrensninger og implikasjoner for praksis eller videre forskning.

Kvalitets- og etiske aspekter: God rapportering inkluderer tydelig avgrensing av hvilke funn som er hovedfunn og hvilke som er sekundære, og unngå selektiv rapportering. Praksis i rapportering varierer mellom disipliner og følger ofte faglige retningslinjer og standarder for vitenskapelig formidling.