Høyhastighetsstål

Høyhastighetsstål (HSS) er en familie av verktøystål som er spesielt utviklet for kutteverktøy som skal kunne skjære ved høye hastigheter uten å miste hardhet. HSS beholder hardheten ved økende kuttemperatur og gir god slipeytelse og slitestyrke, noe som gjør det vanlig i bore-, frese-, og gjengeverktøy.

De viktigste legeringselementene i HSS er wolfram (W) og molybden (Mo), med tilsetninger av krom (Cr) og vanadium (V) som forbedrer hardhet og slitestyrke. Noen typer inkluderer kobolt (Co) i tillegg, slik som M42. Det finnes to hoved produksjonsmetoder: konvensjonelt fremstilt HSS og pulvermetallurgisk HSS (PM-HSS). PM-HSS gir en jevnere karbidfordeling og generelt bedre slitestyrke og termisk motstand, men er ofte dyrere.

Behandling av HSS innebærer herding og temperering for å oppnå riktig kombinasjon av hardhet og seighet. Vanlige varianter har høy slagfasthet med hardhet i området rundt 60–70 HRC etter temperering, og de tåler varme bedre enn lavlegerte stål. Valg av grade avhenger av bruksområde og ønsket balanse mellom skarphet, holdbarhet og pris.

Anvendelser: HSS brukes i verktøy som bore- og spissverktøy, endemiller, sporfrere, taps og andre kutteverktøy som opererer ved relativt høye hastigheter og i stål, støpejern og andre metaller. PM-HSS-typer gir ofte bedre ytelse i krevende eller varme sensitve applikasjoner.

Historie: Høyhastighetsstål ble utviklet i løpet av første halvdel av 1900-tallet for å muliggjøre høyere skjærehastigheter. M-serier som M2 og senere M42 ble bredt brukt, mens pulvermetallurgisk HSS senere ble introdusert for å forbedre slitestyrke og varmebestandighet.