Gravitasjonskonstanten

Gravitasjonskonstanten, ofte kalt Newtons gravitasjonskonstant og betegnet G, er en av de grunnleggende fysiske konstantene som inngår i Newtons gravitasjonslov: F = G m1 m2 / r^2. Den beskriver styrken av gravitasjonskraften mellom to masser og antas universell og konstant i standard fysikk. Enheten til G i SI er m^3 kg^-1 s^-2.

Verdien av G er omtrent 6.67430 × 10^-11 m^3 kg^-1 s^-2. Verdien er godt fastlagt gjennom presise målinger, men har større usikkerhet enn mange andre fundamentale konstanter. CODATA-verdiene oppdateres regelmessig for å reflektere forbedringer i måleteknikker og metoder.

Historisk ble den første eksperimentelle bestemmelsen av G oppnådd av Henry Cavendish i 1798 ved hjelp av en torsjonsbalanse for å måle den gravitative tiltrekningen mellom små kuler og Jordens masse. Dette arbeidet la grunnlaget for en direkte verdi av G og ga innsikt i jordens masse og gravitasjonens styrke. Siden den gang har teknikker og soner for feilkilder blitt raffinert, noe som fører til dagens presise, men fortsatt utfordrende måling.

G er en av de viktigste konstantene i fysikk, brukt i beregninger av gravitasjonskrefter og potensial mellom legemer, i beregninger av orbitaldynamikk, og i astrofysikk og kosmologi. I generell relativitet fungerer G som en koblingskonstant i Einsteins felter, som formidler hvordan masse og energi former rom-tid. Noe variasjon i G over tid eller rom har vært diskutert, men det er foreløpig ingen bred enighet om slike avvik.