Gasskjølte

Gasskjølte describes systems or components som bruker en gass som varmeuttaksmedium for å fjerne varme fra en kjernekomponent eller prosess. I motsetning til væskekjølte systemer holder man ofte gassen under trykk for å forbedre varmeoverføringen og forhindre fordamping av kjølevæsken.

I kjernekraft brukes gasskjølte reaktorer der kjøleren er en gass som CO2 eller helium. CO2 har vært brukt i tidlige Magnox- og Advanced Gas-Cooled Reactors (AGR) i Storbritannia, mens helium benyttes i høytemperatur-gasskjølte reaktorer (HTGR). Valget av kjølevæske påvirker blant annet neutronøkonomi, driftstemperaturer og materiale som kan være i kontakt med kjøleren.

Fordelene med gasskjølte systemer inkluderer muligheten til å operere ved høye temperaturer uten at kjøleren blir til væske ved drift, samt bruk av inert gass som helium i visse designs, noe som reduserer kjemisk reaksjon med kjølevæsken eller drivstoffet. Ulempene inkluderer lavere tetthet av gassen som gir behov for større kjernevolumer og varmevekslere, samt potensielle utfordringer med gasslekkasje, korrosjon eller interaksjoner mellom kjølevæske og materialer, og behovet for omfattende sirkulasjonssystemer.

Historisk er gasskjølte reaktorer knyttet til midten av 1900-tallets utvikling, med videre bruk i ulike design gjennom årene. I dag forblir gasskjøling et alternativ i enkelte konseptstudier og spesialanlegg, spesielt der høye operasjonstemperaturer og inert kjøling er ønsket. Gasskjøling brukes også i andre tekniske sammenhenger der væskekjøling ikke er hensiktsmessig.