Fusjonsanlegg

Fusjonsanlegg refererer til fasiliteter som er designet for å utnytte kjernefusjon for energiproduksjon. Kjernefusjon er prosessen der lette atomkjerner, typisk isotoper av hydrogen som deuterium og tritium, smelter sammen for å danne tyngre kjerner, og frigjør en stor mengde energi i prosessen. Denne reaksjonen er den samme som driver solen og andre stjerner.

Målet med fusjonsanlegg er å etterligne disse naturlige prosessene på jorden. Dette krever ekstremt høye temperaturer, millioner av grader Celsius, og et tilstrekkelig høyt trykk for å overvinne den elektrostatiske frastøtningen mellom atomkjernene og muliggjøre fusjon. De to primære teknologiene som utforskes for å oppnå disse forholdene er tokamak og stellarator.

Tokamak er en torusformet (smultringformet) reaktorkammer som bruker sterke magnetfelt for å inneholde og kontrollere det superhete plasmaet hvor fusjonsreaksjonene skjer. Stellaratorer bruker også magnetfelt for inneslutning, men har en mer kompleks, vridd geometri som teoretisk sett kan tilby mer stabil drift.

Utviklingen av fusjonsanlegg har som mål å levere en nesten ubegrenset, ren og sikker energikilde. Utfordringene er betydelige, inkludert å opprettholde plasma-inneslutning over lengre perioder, håndtere de ekstreme temperaturene og utvikle materialer som tåler de intense forholdene inne i reaktoren. Internasjonale samarbeidsprosjekter som ITER er sentrale i forskningen og utviklingen av denne teknologien.