Fremmednøkkel

A fremmednøkkel, eller foreign key, er en kolonne eller en samling av kolonner i en tabell som refererer til primærnøkkelen i en annen tabell. Den etablerer en referanse mellom data i to tabeller og brukes for å opprettholde referensiell integritet i et relasjonsbasert databasesystem. Verdiene i fremmednøkkelen må derfor være verdier som finnes i den refererte tabellen, eller være null hvis det er tillatt.

Fremmednøkler gjør at relasjoner mellom tabeller kan modellere for eksempel én-til-mong forhold, der en liten tabell inneholder referanser til mange rader i en større tabell. De kan være enkeltnøkkelbaserte eller sammensatte (hver del av en sammensatt nøkkel må refereres). De fleste databaser støtter handlinger ved endring av refererte rader, som å slette eller oppdatere; vanlige alternativer inkluderer cascade, set null, restrict og no action.

I SQL defineres en fremmednøkkel som en begrensning (constraint) som peker fra en kolonne(i) i barnetabellen til kolonne(i) i foreldretabellen. Eksempel: en tabell orders med kolonnen customer_id som refererer til customers(customer_id). Begrensningen kan inkluderes i en CREATE TABLE-uttalelse eller legges til senere. Mange databaser krever eller anbefaler at fremmednøkkelen har indekser for å forbedre ytelsen ved join-operasjoner og ved oppdateringer eller slettinger.

Vanlige utfordringer inkluderer risikoen for ordrer uten gyldig kunde (orphan rows) ved ugyldige dataoppdateringer, og behovet for riktig håndtering av bulkinnlasting eller sletting av relaterte rader. Fremmednøkler er et sentralt verktøy for å sikre konsistens mellom relaterte tabeller i et databaseskjema.