Frekvensbalanse

Frekvensbalanse er et begrep brukt i akustikk og signalbehandling som beskriver hvordan energi fordeles på tvers av frekvenser i et signal eller system. I et balansert spektrum er energien ikke uforholdsmessig konsentrert i de ytterste delene; for mange lydrelaterte anvendelser er et relativt flatt eller naturlig forhold over det hørbare området (omtrent 20 Hz til 20 kHz) ønskelig, selv om kontekst (sjanger, instrument, lytteomgivelser) spiller inn.

Måling av frekvensbalanse innebærer spektralanalyse: Fourier-transformasjonen gir magnitudespekter eller effekt-spekter; verktøy som sanntidsanalysatorer og oktav-/banddiagrammer visualiserer energi i hvert frekvensbånd. I romakustikk og i lydgjengivere påvirkes frekvensbalansen av kildens egenskaper, mikrofonplassering, romresonanser og behandling.

Vanlige metoder for å justere frekvensbalansen inkluderer equalization (EQ) for å heve eller senke bestemte bånd, dynamisk behandling som multibånds komprimering, og akustisk behandling for å dempe overdreven romklang eller resonanser. Psykoakustiske faktorer, som maskering og kritiske bånd, påvirker oppfattet balanse, så små justeringer kan ha merkbar effekt.

Anvendelser: i musikalsk produksjon for å oppnå naturlig timbre; i kringkasting og telekommunikasjon for å opprettholde intelligibilitet; i høreapparater for å gi en balansert perceptuell lyd; i romdesign for å minimere ubalanse i bass eller diskant. Begrepet er kontekstavhengig; hva som anses som balansert for et system eller en sjanger, kan avhenge av forholdene.