Forskningsfronten

Forskningsfronten er et begrep som brukes i norsk språk for å beskrive de områdene av vitenskapen der kunnskapen utvikler seg raskest og hvor eksisterende teorier utfordres eller utvides. Begrepet betegner ofte selve grenseområdene mellom felt eller mellom teori og anvendelse.

I forskningspolitikk og finansiering brukes forskningsfronten for å identifisere prioriterte satsingsområder som forventes å gi betydelig vitenskapelig eller samfunnsmessig avkastning. Fagmiljøer kan beskrive utfordringer som krever tverrfaglig samarbeid, langsiktige investeringer og risikofylte prosjekter.

Karakteristika ved forskningsfronten inkluderer høy innovasjonsgrad, usikkerhet i utkom, og ofte behov for nye metoder eller samarbeid på tvers av disipliner. Frontforskning kan gi grunnlag for ny teori, ny teknologi eller ny politikk, og kan være sårbar for tidvis høy form for forventningspress og medieeksponering.

Utfordringer med begrepet er at frontegrenser varierer mellom fagfelt og over tid; hva som regnes som fronten i en biomedisinsk disiplin kan være annerledes enn i astrofysikk. Derfor er det viktig å kombinere fokus på frontforskning med stabil støtte til annen vitenskap og til kvalitetssikrede evalueringer.

Eksempler på områder som ofte omtales som forskningsfronten er kunstig intelligens, klimateknologi, kvantefysikk og avansert materialvitenskap, samt tverrfaglige temaer som bærekraftig utvikling og helseteknologi.