Feltretning

Feltretning er retningen til et vektorfelt i et gitt punkt. Innen fysikk brukes begrepet ofte om retningen til feltet i et punkt i elektriske eller magnetiske felt, og den viser hvilken retning en testpartikkel ville oppleve kraft i ved punktet.

I et elektrisk felt E er feltretningen definert som retningen til kraften som en positiv testladning ville oppleve dersom ladningen q settes i feltet. Da er F = qE, og feltretningen peker i den retningen kraften skulle virke for en positiv ladning. Feltlinjer tegnes ofte slik at tangenten til linjene i et punkt tilsvarer feltretningen der og da.

I et magnetfelt B er feltretningen orienteringen av feltlinjene. Den faktiske kraften på en partikkel som beveger seg med hastighet v, er F = q(v × B); dermed bestemmes ikke kraftens retning bare av feltretningen uten også partikkelens bevegelsesretning. Likevel brukes feltretning og feltlinjer for å beskrive feltets orientering.

Feltretning henger sammen med potensiell energi: E er lik minus gradienten av den elektriske potensialen, E = -∇V. Dette betyr at feltretningen peker i retningen hvor potensialet avtar raskest.

Sentrale bruksområder for forståelse av feltretning inkluderer elektroteknikk, fysikkundervisning og visualisering av vektorfelt. Måling av feltretning gjøres vanligvis gjennom visuelle feltlinjer, sensorer eller lille testladninger for å kartlegge retningen og størrelsen av feltet i området.