Fattigdomsnivåer

Fattigdomsnivåer refererer til de grenser eller terskler som brukes for å definere og måle fattigdom i en befolkning. Disse nivåene fastsettes vanligvis basert på inntekt eller forbruk, og kan variere betydelig mellom ulike land og over tid. Det mest vanlige målet er den absolutte fattigdomsgrensen, som definerer det minimumsforbruket som kreves for å dekke grunnleggende behov som mat, husly og klær.

Relative fattigdomsnivåer, derimot, definerer fattigdom i forhold til den generelle levestandarden i et samfunn. En person anses å være relativt fattig hvis deres inntekt eller forbruk er vesentlig lavere enn gjennomsnittet i deres samfunn. Dette kan bety at noen som ikke anses som fattig i et rikt land, kan være det i et fattigere land.

I mange land brukes offisielle fattigdomsgrenser som fastsettes av myndighetene. Disse grensene kan påvirke hvem som er kvalifisert for sosiale ytelser, subsidier og andre former for støtte. Internasjonale organisasjoner som Verdensbanken bruker også egne fattigdomsnivåer for å sammenligne fattigdom på tvers av land. Disse globale grensene er viktige for å forstå den globale fattigdomssituasjonen og for å styre internasjonalt bistandsarbeid. Måling av fattigdomsnivåer er en kompleks prosess som krever nøye vurdering av økonomiske og sosiale faktorer.