Fasedistribusjon

Fasedistribusjon refererer til hvordan elektrisk kraft fordeles mellom fasene i et polyfase distribuert nettverk, vanligvis trefasesystemer. I slike systemer er fasene forskjøvet med 120 grader, noe som gir jevnere effekt og bedre utnyttelse av ledere enn enfasesystemer. Systemet består vanligvis av tre faseledere og, i fireleder-systemer, en nøytralleder; i enkelte delta-tilkoplinger mangler nøytral leder.

Grunnprinsipper: Kraft og spenning i de tre fasene varierer i takt, men med konstant faseforskjøvelse. Dette fører til mer konstant effekt og enklere drift av vekselstrømsmaskiner. Transformatorer kan koples i Y (wye) eller Δ (delta); Y-tilkoplinger gir en nøytral og mulighet for enfasesuttak.

Fasebalanse er et viktig mål i fasedistribusjon: jevn lastfordeling mellom fasene reduserer nøytralstrøm, spenningsubalanser og tap. Lastbalansering oppnås ved å fordele belastningen mellom fasene i bygg og anlegg, og ved hjelp av kapasitorbanker eller andre balanseapparater for å kontrollere reaktiv effekt.

Utfordringer inkluderer ubalanse og harmoniske forstyrrelser, som gir spenningsfall og overoppheting ved høy belastning. Tiltak omfatter bevisst lastfordeling, riktig valg av transformator-tilkopling og installasjon av balanseutstyr.

Anvendelser og standarder: Fasedistribusjon er grunnleggende for boliger, kommersielle og industrielle anlegg og for kraftdistribusjon i nettverk. Standarder og forskrifter fra IEC og IEEE dekker krav til sikkerhet, beskyttelse og effektkvalitet.