Fargetemperaturer

Fargetemperaturer refererer til fargenyansen i hvitt lys og beskriver hvilken nyanse et lys signaliserer, uttrykt i kelvin (K). Konseptet henger sammen med en teoretisk sortlegeme som ved ulike temperaturer avgir lys med forskjellig farge; lavere temperaturer gir varmere, rødlig lys, mens høyere temperaturer gir kjøligere, blålig lys. Fargetemperatur må ikke forveksles med lysstyrke eller intensitet.

Vanlige verdier og tolkning av varme og kalde toner inkluderer flere brede kategorier. Lav fargetemperatur, cirka 2000–3000 K, gir varmt, gult/oransje lys. 3000–4000 K gir varm hvit. 4000–5000 K anses som nøytral hvit, mens 5000–6500 K gir kjølig hvit eller dagslystilnærmet lys med blå undertone. Verdier over 6500 K gir fortsatt kjølig, blålig dagslys.(Praktiske lyskilder som tungsten eller glødelamper ligger ofte rundt 2700–3000 K, mens dagslys i åpent vær ligger omkring 5500–6500 K.)

Bruk og betydning. Fargetemperatur er sentral for hvitbalanse i fotografering og videoproduksjon: kameraet justerer fargerefleksjonen mot hvitt for å få riktig fargetone i motivet. Noen lyskilder er justerbare eller leveres med spesifikke CCT-verdier (correlated color temperature) for å tilnærme en ønsket hvitbalanse, selv om spekteret ikke er et rent sortlegeme-spekter. Fargetemperatur påvirker også opplevelsen av rom og atmosfære i arkitektur, film og scenografi, hvor varmere temperaturer gir inntrykk av intimitet, mens kjøligere temperaturer kan gi et klinisk eller profesjonelt uttrykk.